Energieffektivisere bolig

Energitiltak

Det er dyrt å fyre for kråka. Etter hvert som det blir kaldere, blir de høye strømprisene stadig mer merkbare. Dette gjelder særlig for eldre boliger: Eldre boliger med utilstrekkelig isolering og ineffektiv oppvarming fyrer i stor grad for kråka. Energieffektiviserende tiltak som etterisolering, installering av varmepumpe og vannbåren varme har dermed blitt mye mer lønnsomt.

Men energieffektivisering lønner seg ikke bare for gamle hus - selv nyere hus og leiligheter kan tjene godt på energitiltak. Det finnes mange å velge mellom, og det er stor forskjell på både pris og effekt. Vi kan hovedsakelig dele energitiltak inn i tre kategorier:

1. Isolering
2. Oppvarming
3. Strategisk strømforbruk

Isolering av gamle hus

Enova anbefaler at alle boliger bygget før 1980 etterisoleres. Ser vi gamle hus som er bygget så tidlig som før 1955, er det knapt noe isolasjon å snakke om. Dette betyr altså at jo eldre boligen er, desto bedre har den av god etterisolering. 

Etterisolering anses som et dyrt tiltak, men dette er hovedsakelig fordi det krever at man må fjerne kledning før man kan etterisolere. Men dersom du er flink til å planlegge, etterisolerer du samtidig som du bytter kledning - da utgjør selve isoleringsjobben kun en mindre merkostnad. Om etterisolering blir for dyrt, kan etterisolering av kun loftet være et godt kompromiss som hindrer varme i å sige ut av taket.

Effektiv oppvarming

Det finnes mange måter å varme opp boligen på, men ikke alle er like effektive. Eldre panelovner er for eksempel særlig ineffektive.

Det mest effektive oppvarmingssystemet vi har i dag er nok varmepumpen. Det finnes ulike typer, men de har alle til felles at de reduserer strømbehov ved å utnytte tilgjengelig energi. Den vanligste varmepumpen (og rimeligste) er luft-til-luft-varmepumpen, som utnytter energi i uteluft for å blåse varm luft inn i boligen. Den er også den rimeligste av varmepumpene.

Luft-til-vann-varmepumpen er ganske lik, men bruker et vannbårent system til å varme opp boligen. Væske-til-vann-varmepumpen benytter også et vannbårent system, men utnytter energi lagret i berg, jord eller sjø for å produsere varme.

Vedfyring, til tross for å være det eldste fyringssystemet vi har, er langt fra å være utdatert. Moderne vedovner og peisinnsatser tilbyr god oppvarming til en forutsigbar penge. Vedovner fra før 1998 bør imidlertid oppgraderes, og åpne peiser bør få peisinnsatser. 

Smart strømstyring

Smart strømstyring handler om å utnytte den strømmen man bruker smartest mulig, for eksempel ved å begrense unødvendig forbruk, og ved å lade bil og kjøre vaskemaskinen når strømprisen er lavest.

Man kan innføre smart strømstyring enten manuelt, ved å ha et bevisst og strategisk forhold til strømforbruk, eller ved å innføre et eget system i huset som tar ansvar for automatisk strømstyring. Dette kan bety behov for oppgradering i hjemmet først.

LES OGSÅ: Vurderer du å kjøpe et solcelleanlegg?

Enova-støtte

Enova er en god venn å ha når du energieffektiviserer, men dekker dessverre ikke alle tiltak. Blant disse er etterisolering og luft-til-luft- og luft-til-vann-varmepumpe. Du kan derimot få støtte til etterisolering dersom det er en del av en mer omfattende oppgradering av hele bygningskroppen.

Dette kan du få i Enova-støtte

• Væske-til-vann-varmepumpe: Opp til 10.000 kroner
• Vannbåren varme: Opp til 10.000 kroner
• Smart strømstyring: Opp til 10.000 kroner
• Smart varmtvannsbereder: Opp til 10.000 kroner
• Væske-til-vann-varmepumpe sammen med vannbåren varme og smart varmtvannsbereder: Opp til 40.000 kroner